Hva er gestaltterapi?

Gestaltterapi er samtaleterapi. Ordet “gestalt” er opprinnelig tysk og betyr “å gi form til noe.” Helt enkelt dreier det seg om å tydeliggjøre (gi form til) hva som oppstår i kontakten mellom mennesker.

Hvordan du er og har det i kontakt med andre, avhenger av mange forskjellige faktorer. Det er også ulikt fra situasjon til situasjon – fra person til person.

Det kan være at historien din melder seg som et kjent reaksjonsmønster i en situasjon, mens i en annen lignende situasjon – blir ting helt annerledes.

I gestaltterapi jobber vi med å utforske hvilke faktorer som spiller inn i kontakten mellom deg og dine omgivelser. Det gjør vi først og fremst ved å snakke sammen. Vi kan også bruke øvelser for å legge til rette for å bli oppmerksom her og nå, når situasjonen tillater det.

Alt er informasjon

Når jeg benytter gestaltterapeutisk metode, enten i terapi eller coaching, lytter jeg oppmerksomt og observerer det som skjer uten å vurdere, dømme eller tolke. Dette er noe av det viktigste for meg i samtalen med deg, denne åpne holdningen til det som skjer her og nå, sammen. All observerbar data er informasjon som jeg kan velge å ta tak i det videre arbeidet. Jeg følger gjerne opp det vi kaller «figur» – det som trer tydeligst frem. Jeg tror på at jeg ved å skape en atmosfære av trygghet, tillit og varme, kan støtte deg i å finne de endringene som er nyttige og bærekraftige for deg fremover.

Hvis jeg skal ha et mål for arbeidet vi gjør sammen så må det kanskje være å hjelpe deg å bli mer oppmerksom på deg selv, bli mer bevisst. Med økt bevissthet på det som er tilstede, kan det være at noe som oppleves for eksempel vanskelig eller ikke-autentisk, får en ny mening. Det kan være at du får et nytt syn på deg selv og de mønstrene du ser går igjen.

Endring

Sentralt i gestaltterapi er teorien om paradoksal endring. Arnold Beisser´s teori baserer seg på at endring skjer ikke ved å prøve å bli noe man ikke er, men når man blir den man ER. Tanken er at ved å anerkjenne ting slik det faktisk fremstår og er, skjer det som trenger å skje – som en spontan endring av seg selv.

Noen ganger lykkes vi med endringsprosjekter, for eksempel på å gå ned i vekt, eller trene eller andre ting som kan gi en god følelse ved å mestre. Ofte er det imidlertid slik at vi ikke klarer å forandre oss, enda vi forsøker så godt vi kan. Klienter som ommer i terapi og coaching , tilhører ofte denne gruppen.

Et eksempel på en paradoksal endring, kan være at jeg blir klar over at jeg går i de samme mønstrene igjen og igjen. Ved å bli klar over hva disse mønstrene er, kan du få en aha-opplevelse og dermed gjøre endringene som er nødvendige for å kunne komme ut av mønstrene du har opparbeidet det. Mønstre som har vært nyttige for deg gjennom tiden, er kanskje uhensiktsmessige nå. Da kan du gjøre endringer som

kritiserer andre, for å prøve å unngå å føle skam selv. I det jeg anerkjenner at jeg kritiserer andre, uten å dømme meg selv for det – blir det rom for å forstå hvorfor jeg gjør det. Da har det skjedd en endring – en ubevisst handling har blitt bevisst. Jeg vet at jeg ikke ønsker å kritisere – og nå som jeg har blitt klar over hvordan jeg gjør det, kan jeg velge å gjøre noe annet.

Les også gjerne mer om gestaltterapi på Norsk Gestaltterapeutforening sine sider.

Hvordan en gestaltterapeut arbeider: 

Her og nå

Terapeuten etterspør eller kontakter klientens umiddelbare erfaringer i terapisituasjonen.

Med kontakt som prosess

Terapeuten sørger for å skape sammen med klienten en situasjon (et felt) der de sammen utforsker hvordan de påvirker hverandre.

Med en utforskende innstilling

Terapeuten arbeider med det som oppstår i møtet med klienten som grunnlag for å utforske (eksperimentere) med mål om økt oppmerksomhet om oss selv i relasjon til omgivelsene. 

Videre fremmer gestaltterapeuten:

• Dialogisk samspill
• Oppmerksomhet på fenomener som oppstår i samspillet
• Bevissthet om kroppsliggjort erfaring og tilstander (’taus kunnskap’ eller ’det tatt for gitte’)
• Sensitiv oppmerksomhet om hva som kommer fra situasjonen (feltet) som skapes mellom oss
• Oppmerksomhet om hvordan kontakt og tilbaketrekning finner sted i situasjon og relasjon
• Utforskende (eksperimentell) holdning